Dette er en blogg om sykling og i første omgang Tour de France 2013. Kanskje. Jeg har ingen plan med den ut over at jeg kanskje vil skrive litt i perioder,og om jeg er heldig og dyktig så belyser jeg forskjellige emner som kan være av interesse. Jeg vil med glede motta ønsker på hva jeg kan skrive om. Jeg er på ingen måte en historiker som kan gi et innblikk i historien, fakta og denslags men vil prøve å holde alt på et så overfladisk og lettlest plan at alle som vil skal kunne lese det. Skulle jeg ta feil med navn og hendelser beklager jeg det. Beklager også eventuelle skrivefeil som helt sikkert vil komme. Registrer dem gjerne, men glem dem så. Jeg gidder nok ikke alltid endre de.
Som norsk i Danmark har jeg som de fleste nordmenn de senere år blitt mer og mer interessert i sykling og topper man dette med å bo i et land hvor Tour de France og sykkelsporten er større for mange enn hva skisporten er i Norge vil jeg si at min interesse for sporten er relativt stor. Da jeg flyttet til Danmark i 2006 hadde jeg i årene før fått med meg Hushovds oppturer og hørt om tidligere norske suksesser i internationale sykkeløp. Men da jeg under min første sommer i Danmark fikk se hvordan kontoret gikk amok da ryktene om at Michael "Kyllingen" Rasmussen ble kastet ut av touren begynte jeg å forstå konturene av noe større. I årene etter lærte jeg å stifte bekjentskap med Jørgen Leth og Mader, to legendariske Tour kommentatorer på dansk tv. Og da Leth (for øvrig på det tidspunkt dansk konsul på Haiti) ble kasta ut av tv grunnet en hyggestund med en, for mange, litt for ung hushjelp hjemme på Haiti med det resultat at seertallene falt så dramatisk at han senere ble ansatt igjen, så forstår man at det her i Danmark er viktig. Senere ble jeg kjent med Riis kamper mot Ullrich og internasjonale navn begynte å fange min interesse. Indurain og Hinault ble for meg som Vyacheslav Vedenin og Magne Myrmo og respekten for vannbærere ble større enn for de som kun er kjente for å ha vunnet et par etapper og eller et løp
Da Norge i tillegg i 2011 vant 4 etapper med Hushovd og Boasson Hagen og kjempet for å enten forsvare den gule trøyen eller beskytte sin kaptein til tour seier kan jeg forstå at kommentatoren i norsk tv skriker ut at "Vi eier sykkelverdenen" når vi blir nr 1 og 2 på vei inn til Gap. For ja, da eier vi sykkelverdenen og alle gleder seg med oss. Selv om deres egne helter ender langt bak har sykkelsporten en egen evne til å hylle gode prestasjoner. Selv de største egoer vet de ikke kan klare seg uten en hjelperytter som dag ut og dag inn ligger og skjermer for vinden så når et utbrudd går hjem og et ukjent navn vinner er de ofte blandt de første til å applaudere.
Kanskje er det derfor jeg nå respekterer sykkelsporten for det den er. Skandaler eller ei.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar